Slik påvirkes kroppen din av stress

Skrevet av : Charlotte K. | Publisert : 02/06/2015 | Kategori : Skjønnhet og velvære | Kommentarer

Får du ofte smertefulle muskelknuter i nakken etter en stressende uke? Strammer skuldrene dine seg når du hører en sang som minner deg om et vanskelig brudd? Har du noen gang tatt en yogaklasse og opplevd at du plutselig blir fylt med en merkelig følelse i etterkant?

Ny forskning viser at store mengder emosjonelt stress ikke bare påvirker hjernen, men også kroppen vår. Man spør seg derfor nå om også kroppen kan holde på våre emosjonelle minner på samme måte som det hjernen gjør.

Slik påvirker stress kroppen

Leger og hjerneforskere fra den vestlige delen av hjernen vil normalt si at våre følelser og minner blir lagret i amygdala eller det limbiske system, som ligger i den indre delen av hjernen. Nye undersøkelser indikerer imidlertid at disse emosjonelle elementene også lagres i andre deler av kroppen, noe som i høy grad kan påvirke den fysiske formen din. Den avdøde nevrofarmakologen, Dr. Candace Pert forklarte denne følelser-kropp koblingen på følgende måte:

"En følelse utløst i vårt sinn eller kropp vil omdannes til et peptid som frigjøres et sted. Hud, vev, organer, muskler og endokrine kjertler inneholder alle mottakere for peptider, noe som gjør at de kan både ta imot og lagre emosjonell informasjon. Dette betyr at den emosjonelle hukommelsen kan lagres flere steder på kroppen, og ikke bare primært i hjernen slik man tidligere trodde. Du kan entré din emosjonelle hukommelse hvor som helst i peptid-reseptor nettverket, og på en rekke ulike måter. Jeg tror at skjulte følelser bokstavelig talt blir sittende fast i kroppen, og forsøker å bli dyttet opp til overflaten slik at de kan få utløp og dermed leges."

Moderne vitenskapelig forskning forsøker fortsatt å kartlegge de spesifikke effektene som følelser kan ha på en person. En interessant studie fra 2013 viser i den forbindelse hvordan følelser oppleves i kroppen. I undersøkelsen, som inkluderte både europeiske og asiatiske deltakere, ble aktørene bedt om å fargelegge de områdene av kroppen som ble påvirket av grunnleggende og komplekse følelser slik som kjærlighet og skam. Resultatene viste at de ulike nasjonalitetene oppfattet disse inntrykkene på noenlunde lik måte.

Deltakerne oppfattet for eksempel at følelser som sinne og stolthet aktiverte hodet, nakken og skuldrene. Kjærlighet og glede aktiverte derimot hele kroppen, og spesielt hjertet. Frykt og bekymring påvirket for det meste brystet; et område som folk ofte føler at strammer seg under panikkanfall. Depresjon og tristhet skilte seg fra de andre følelsene ved at deltakerne opplevde en slags deaktivering av kroppen. Denne deaktiveringen opplevdes imidlertid som sterkere for depresjon enn den gjorde for tristhet, og mange oppgav at det var spesielt armene og bena som ble rammet. Dette samsvarer godt med det faktum at mennesker ofte føler at deres lemmer blir ekstra tunge når de er deprimerte.

Sammenhengen mellom lagring av følelser og smerter

Følelser har en nærmest momentant effekt på kroppen, og gjør at vi automatisk spenner ulike muskler. Forskning viser i den forbindelse at vi har en tendens til å spenne musklene i kjeven, rundt øynene og munnen når vi opplever negative ting. Nevrofysiologer forklarer også at personer som opplever mye stress eller økt arbeidsmengde, gjerne strammer musklene i nakke og hals. Over tid vil denne strammingen føre til at man får kortere muskler i nakke og skuldre, noe som ofte gir utslag i form av mye nakkestivhet og -smerter. Man har klart å påvise at det er spesielt mennesker som jobber mye foran skrivebord og data som sliter med disse problemene.

Forskere ved Massachusetts General Hospital har i tillegg funnet at deprimerte mennesker gjerne opplever mye hodepine og svimmelhet. Dette fordi de har en ubevisst tendens til å spenne musklene mellom øyenbrynene. Det er den konstante rynkingen av brynene som gjerne forårsaker hodepinen og svimmelheten.

Stramme muskler resulterer gjerne i knuter, spasmer og kroniske smerter. Man antar at årsaken til dette er fordi spenningene reduserer blodgjennomstrømningen i de berørte områdene, noe som gjør at oksygentilførselen blir lavere. Dette fører igjen til at melkesyrer og skadelige metabolitter hoper seg opp slik at muskelfibrene blir kortere. Når dette skjer, vil også smertereseptorene i de påvirkede områdene aktiveres slik at man får stivhet og ubehag.

5 kroppsområder der stress lagres

For å hindre at negative følelser lagres og forårsaker spenninger og smerter i kroppen din, er det flere ting du kan gjøre. Første steg er å forsøke å finne ut av hvor du pleier å lagre stress i kroppen, slik at du kan forsøke å frigi disse følelsene. Har du for eksempel mye vondt i nakken og skuldrene, kan det være fordi du lagrer stress i dette området. Har du derimot mye vondt i hoftene og bena, kan det være fordi du lagrer de negative følelsene der. Husk at hver kropp er unik, og lagringsområdene vil derfor være forskjellige fra person til person. Nedenfor kan du lese om de fem mest vanlige kroppsområdene der negative følelser ofte lagres:

1. Kjeve

Følelser som sinne og stress gjør at man ofte presser sammen kjeven og musklene rundt munnen. Dette kan påvirke nakke- og halsmuskulaturen som igjen kan gi stivhet og hodepine.

Avspenningsteknikk: For å løse opp kjevemuskulaturen nå og da, kan du gjøre den effektive pusteøvelsen "Lion's breath". Hvis du sitter på et kontor eller et annet sted der dette ikke egner seg, kan du isteden forsøke å gjespe eller sukke med åpen munn.

2. Bryn

Når du er lei deg eller bekymret, vil du ofte rynke brynene uten at du selv er klar over det. Dette kan bidra til mye hodepine og migrene over tid.

Avspenningsteknikk: For å løse opp pannemuskulaturen kan du ved jevne mellomrom heve og senke øyenbrynene 2-3 ganger etter hverandre. Deretter tar du et dypt åndedrag mens du lukker og kniper sammen øynene. Pust så rolig ut, samtidig som du slipper spenningen i øynene og åpner de helt. Gjenta denne øvelsen 2-3 ganger.

I en annen øvelse kan du rynke øyenbrynene så mye du kan, samtidig som du prøver å få de til å "ligge over" øynene. Løft deretter øyenbrynene så høyt som mulig mens du åpner øynene så mye du kan. Gjenta øvelsen 3-5 ganger.

3. Nakke

Hvis store deler av hverdagen din består i å kikke ned på papirer eller på en data, vil nakken din ofte bli låst i en spesiell posisjon over en lengre periode uten mye bevegelse. Dette gjør at blodgjennomstrømningen til nakkemuskulaturen reduseres, noe som kan forårsake mye stivhet og muskelknuter i det lange løp. Undersøkelser viser dessuten at denne effekten gjerne forsterkes når den mentale arbeidsbelastningen øker.

Avspenningsteknikk: For å løse opp nakkemuskulaturen, kan du ved jevne mellomrom rulle hodet forsiktig fra den ene siden til den andre, og deretter endre retning. Dette vil bidra til at blodgjennomstrømningen i muskulaturen øker. Unngå også å bli sittende med nakken i bøyd stilling over lengre tid, og ta deg heller små pauser ved jevne mellomrom.

4. Skuldre

Den store muskelen i skuldrene, som kalles trapesmuskelen, veier ca. 4,5 kilo og er et område der spenninger ofte lagres. Det er derfor mange som har problemer med spasmer og knuter i denne delen av kroppen, spesielt hvis de tilbringer mye tid foran skrivebordet eller dataen. Dette fordi muskulaturen ikke får nok regelmessig bevegelse. Studier viser at også trapesmuskelen har en tendens til å påvirkes av økt mental arbeidsbelastning, noe som gjerne gir spenninger i skuldre og armer.

Avspenningsteknikk: / Heis skuldrene opp til ørene samtidig som du trekker pusten dypt. Pust deretter rolig ut, samtidig som du senker skuldrene ned og tilbake, slik at skulderbladene presses mot hverandre og nedover. Gjenta øvelsen 2-3 ganger etter hverandre ved behov.

5. Hofter

Mennesker flest vet ikke at det er en sammenheng mellom emosjonelt stress og vonde hofter, men det er det faktisk. Yogalærere beskriver i den forbindelse ofte hofter som et lagringssted for negative følelser. Dette kan forklare hvorfor personer som tar yogaklasser som fokuserer spesielt på bena og hoftene, ofte opplever en uventet frigjøring av følelser i etterkant.

Selv om det finnes lite vitenskapelig forskning som kan kaste lys over forholdet mellom emosjonelt stress og hofter, viser en interessant studie fra 2009 at det faktisk er en sammenheng mellom hoftene og kjeven. I denne undersøkelsen fant man at når spenninger i kjeven ble løst opp, økte også omfanget av de bevegelsene man klarte å gjøre med hoftene.

Avspenningsteknikk: Forsøk en "Hip-opening" yoga klasse eller –øvelse. Det finnes i dag et stort utvalg treningsstudioer og yogasentre i Norge som tilbyr slike klasser, og de kan være en velkommen avveksling til en ellers stressfylt hverdag.

Kilder

Nummenmaa, L., Glerean, E., Hari, R., & Hietanen, J. (2013). Bodily maps of emotions.

Pert C. Where do you store your emotions?

Fischer, M., Riedlinger, K., Gutenbrunner, C., & Bernateck, M. (n.d.). Influence of the Temporomandibular Joint on Range of Motion of the Hip Joint in Patients With Complex Regional Pain Syndrome.

Goleman, D. and Bennett-Goleman, T. (1986) Relieving stress: Mind over muscle.

Moderne vitenskapelig forskning forsøker fortsatt å kartlegge de spesifikke effektene som følelser kan ha på en person. En Erectiele disfunctie viser i den forbindelse hvordan følelser oppleves i kroppen. I undersøkelsen, som inkluderte både europeiske og asiatiske deltakere, ble aktørene bedt om å fargelegge de områdene av kroppen som ble påvirket av grunnleggende og komplekse følelser slik som kjærlighet og skam. Resultatene viste at de ulike nasjonalitetene oppfattet disse inntrykkene på noenlunde lik måte.