Transseksualisme – Feil sjel i feil kropp

Skrevet av : Charlotte K. | Publisert : 27/04/2015 | Kategori : Hormonterapi | Kommentarer

Enkelte kvinner og menn opplever fra tidlig alder at de identifiserer seg med det motsatte kjønn, og føler seg derfor ikke komfortable med sitt medfødte kroppslige kjønnsuttrykk. Denne kjønnsidentitetsforstyrrelsen omtales gjerne som transkjønnethet eller transseksualisme, og temaet har fått mye oppmerksomhet i kjølvannet av Bruce Jenners kjønnsskifte.

Bruce Jenner, som ble olympisk gullmedaljevinner i 1976, og som i dag kanskje er bedre kjent som societetsjenta Kim Kardashians stefar, annonserte sin planlagte kjønnsendring i en alder av 65 år. Med sine tre tidligere ekteskap, og som far til seks barn og fire stebarn, har Jenner blitt hyllet for sin åpenhet rundt endringen, og han sies å være en stor inspirasjon for andre personer i samme situasjon.

Det handler om identitet - ikke seksuell legning!

Som følge av mangel på kunnskap, blir transseksualisme ofte forvekslet med homoseksualitet og transvetisme, men tilstanden er i virkeligheten svært forskjellig fra disse begrepene. For transkjønnede personer handler nemlig kjønnsuttrykket grunnleggende om identitet, og har ingenting med seksuell orientering å gjøre.

Det innebærer heller ikke bare et behov for å kle seg og agere som det motsatte kjønn. Man har derimot en sterk følelse av å være født i feil kropp der ens kjønn ikke passer inn, verken sjelelig eller sosialt. Det er derfor ikke uvanlig at transkjønnede har et slags hatforhold til sitt medfødte somatiske kjønn.

Hvordan oppstår transseksualisme?

Transseksualisme er en medfødt tilstand, og det er ikke uvanlig at personer med diagnosen føler at de tilhører det motsatte kjønn helt fra barndommen av. Etter hvert som man vokser og kommer i puberteten, blir denne følelsen ofte ytterligere forsterket, og i mange tilfeller kan den psykiske påkjenningen bli så stor at man blir deprimert og får sterke selvmordstanker. En nederlandsk studie viser i den forbindelse at 1 av 4 transkjønnede har forsøkt å ta sitt eget liv før de har fått behandling for tilstanden.

I Norge antar man at ca. 1 av 12,000 menn er transkjønnede, mens det samme tallet for kvinner til er ca. 1 av 30,000. Det er viktig å understreke at transseksualisme i seg selv ikke er en psykisk lidelse, men det faktum at det somatiske kjønnet ikke stemmer overens med den psykologiske kjønnsidentiteten, kan ofte gi store psykiske problemer for den som er rammet.

I tillegg kan de mange fordommene i samfunnet også gjøre det problematisk å etablere sosiale relasjoner med skolekamerater, arbeidskolleger, venner og naboer. Dette forsterker ofte de psykiske problemene ved at transkjønnede kan føle seg ensomme og avvist.

Hva er årsaken til transseksualisme?

Til tross for mangfoldige studier, har man fortsatt ikke noe klart svar på hvorfor enkelte identifiserer seg med det motsatte kjønn og derfor ikke føler tilhørighet med sitt kroppslige kjønnsuttrykk. Empirisk forskning har konkludert med det ikke finnes avvik i hormonverdiene hos transkjønnede, og man har heller ikke funnet noe uvanlig med kromosomoppsetningen til denne gruppen.

Man har imidlertid oppdaget at mannlige transseksuelle har en mer fremtredende kvinnelig hjernestruktur i den delen som kalles stria terminalis. En doktorgradsstudie fra 1999 viser dessuten at transkjønnede menn har klare variasjoner i de genene som har med kjønnsdifferensiering å gjøre. Disse variasjonene innebærer blant annet at den cellulære følsomheten for det mannlige kjønnshormonet testosteron er lavere hos denne gruppen, noe som kanskje kan forklare utviklingen av transseksualisme. Det er uansett klart at ettersom tilstanden er medfødt, er det ikke mulig å forandre den gjennom psykoterapi.

Forberedende behandling

Det er ikke uvanlig at transkjønnede forsøker å skjule problemene de har med sitt medfødte kroppslige kjønnsuttrykk. Før eller siden vil imidlertid ubehaget av å ikke være komfortabel med egen kropp bli så sterkt at man tvinges til å gjøre noe med det. Det er i den forbindelse viktig at man oppsøker hjelp for å få en behandling som er mest mulig tilpasset ens behov.

I Norge vil det første steget være å oppsøke fastlegen for videre henvisning til psykiater eller psykolog i nærområdet. Etter en evaluering vil man deretter bli henvist til seksjonen for transseksualisme på Rikshospitalet.

Det er Rikshospitalet som har hovedansvaret for behandlingen av transkjønnede, og det er derfor de som utfører den psykiatriske evalueringen som kreves før man eventuelt får hormonbehandling eller kjønnsbekreftende korreksjonskirurgi.

På bakgrunn av henvisningen, vil Rikshospitalet innkalle den transkjønnede til konsultasjon hos sykepleier, psykiater og psykolog for at man skal kunne gjøre en fullstendig diagnostisk vurdering. Vurderingen vil innebære en bekreftelse av diagnosen transseksualisme, samt avdekking av eventuelle psykiske eller sosiale problemer.

Kontakten med psykiater, psykolog og sykepleier vil foregå kontinuerlig over en evalueringsperiode på ca. 1 år, men denne perioden kan også vare lenger, avhengig av de medisinske vurderingene som gjøres underveis.

Kjønnskorrigerende behandling

Først når man har fått diagnosen transkjønnet, vil man kunne begynne den kjønnskorrigerende behandlingen. Dette innebærer først og fremst hormonell behandling i kombinasjon med en virkelighetsprøve der man ser hvordan man mestrer å leve i samfunnet med den kjønnsidentiteten man føler man tilhører. Etter ca. 2 år med hormonbehandling, vil man gå videre til kirurgisk behandling dersom dette bedømmes forsvarlig.

Den gjennomsnittlige tiden det tar fra man starter et behandlingsprogram til man gjennomfører et kjønnskorrigerende kirurgisk inngrep, er normalt 4-5 år, men det kan også ta kortere eller lengre tid avhengig av personen som behandles. Så snart det kjønnskorrigerende inngrepet er gjennomført, vil man få utdelt et nytt personnummer, noe som betyr at man i samfunnet er likestilt med det "nye" kjønnet man nå offisielt tilhører.

For å sikre at den transseksuelle får et bedre liv postoperativt, vil de psykososiale prosessene ofte fortsette i flere år etter at inngrepet er utført. Selve hormonbehandlingen vil også fortsette livet ut.

Harry Benjamin Ressurssenter - Transseksualisme

Diffen - Transgender vs Transsexual

Wikipedia - Transkjønnethet

Kjønnsidentitetsforstyrrelser